Pauser – hva hadde livet vært uten dem? 😌
Det minner meg om en bok jeg leste en gang, og den hadde nesten ikke punktum – bare ord som dæljet på uten stopp, med et komma da og da, og av og til en stor forbokstav, et hav av Veldig Mange ord som dro deg videre i teksten, og står det ikke punktum så må du liksom lese videre, vel du MÅ ikke det, men det er et sånt underlig driv i det hele og du vet ikke når du kan stoppe.
Jeg tenker du bråstoppa der og at polletten datt ned og poenget er tatt, for er ikke det superstressende? En tekst uten punktum er som livet uten pauser, en blir ikke rolig og avbalansert av det, vet du 😏 Nei, vi må pause og trekke pusten dypt ned i magan og bare nyyyyte 🥰
📚 Og for den som lurer er boken jeg viser til «Dødens uteblivelse» av José Saramago.
